Klokken er snart syv en høstkveld, og det begynner å bli mørkt. Jeg står nede i Professor Dahls gate og ser at gatelysene begynner å tennes. De fine hvite husene minner meg om at vinteren er på vei, selv om det sikkert er lenge til vi får snø her i Bergen. Jeg er ikke så godt kjent og fomler litt med beskrivelsen til dit jeg skal. En adresse, et hus, et hjem jeg aldri har besøkt før. Et møte med mennesker jeg aldri har truffet før. Eller, kanskje er det noen kjente der?
Jeg står ved døren litt smånervøs før jeg ringer på. Døren åpnes like etterpå, og der står Katrine som jeg kjenner fra før. Selv om det ikke er hennes hjem, inviterer hun meg inn og introduserer meg til Anne som har invitert oss hjem til seg.
«Det er menn og kvinner der i ulike aldre, med ulik bakgrunn og tilhørende ulike kulturer. Alle prater og begynner å bli kjent med hverandre. Det er spennende og lærerikt.»
Men det er ikke bare de som møter meg. Det er en også andre der som ønsker meg velkommen, og flere kommer til etter hvert. Det er menn og kvinner der i ulike aldre, med ulik bakgrunn og tilhørende ulike kulturer. Alle prater og begynner å bli kjent med hverandre. Det er spennende og lærerikt.
Katrine har siden 2012 startet et kunstprosjektet der mennesker med ulike kulturer i nabolaget utveksler kunnskap og erfaringer ved å fortelle personlige historier basert på ”et vendepunkt i livet mitt”, som tema. I tillegg til dette, møtes de hjemme hos hverandres og spiser sammen. Slik utvides kunnskap om verden. Man får mer reelle og differensierte oppfatninger om hverandre. Denne gangen er det Kari som forteller sin personlig historien om hvordan hun først som voksen lærte sin far å kjenne. Det hele krydret med deilig somalisk mat laget av Sarah.
«Målet er at man skal treffe mennesker man ellers ikke ville truffet, og høre om andre typer livserfaring enn det man vanligvis hører eller har erfart selv.»
Prosjektet inngår i sjangeren sosial og dialogbasert kunst. Det fokuserer på tverrkulturelle møter i nabolaget i følge Katrine som selv er kunstner. Målet er at man skal treffe mennesker man ellers ikke ville truffet, og høre om andre typer livserfaring enn det man vanligvis hører eller har erfart selv.
– En mann var overrasket over at han fikk plass til så mange mennesker i sin lille leilighet. Han hadde aldri hatt så mange på besøk samtidig før, sier Katrine. Jeg ser meg rundt. Vi befinner oss i en ganske stor stue, og det føles ikke for trangt selv om vi nå er 20 mennesker. Stuen er pent dekorert med kunst og malerier.
Etter Kari har vist bilder og fortalt sin personlige historie, er de fleste rørte. Vi er heldige som får lov til å stille spørsmål og Kari er veldig tålmodig og svarer så godt hun kan.
I følge Katrine har det vært spesielt å få høre historiene som folk velger å dele med gruppen. For eksempel, noen velger å fortelle om et viktig møte med et annet menneske på en reise, og hva dette møtet betydde for dem. Andre forteller hva de opplevde som barn som fikk konsekvenser for dem senere i livet. Noen har også fortalt om hvordan det var å fly for første gang eller kultursjokket de fikk ved å flytte til et nytt land. Hun understreker at selv om folk har forskjellige historier og kommer fra ulike steder i verden, så kan man ofte trekke paralleller til egne erfaringer.
– Det er som om vi alle inngår i en stor sammenheng, avslutter hun.
Klokken er snart ti om kvelden. Selv om det er spennende og vi ønsker å fortsette, er det på tide å gå hjem. Gamle og nye blir kjent og noen utveksler kontaktinformasjon. For en fin og spennende kveld! Jeg lurer på hvem som kommer neste gang? Kanskje blir det deg?
Av
Francine M. Jensen
Leave a Reply