Sakprosafestivalen “Verden i Bergen” – om krigsflyktninger og lykkejegere

Fra venstre Carlos Spottorno, Guillermo Abril, Vigdis Vevstad og Katrine Sele
Facebookpinterestlinkedinmail

Lørdag 17. februar satt Bergen Sphere i publikum under samtalen om krigsflyktninger og lykkejegere. Denne samtalen var en del av “Verden i Bergen”, sakprosafestivalen arrangert av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), og støttet av Fritt Ord, Kulturrådet, Bergen kommune og Forfattersentrum. Årets tema var lengsel, bl.a. den lengselen som fører mennesker ut på store reiser i jakten på frihet og et bedre liv.

I Litteraturhusets auditorium diskuterte panelet det som blir beskrevet som “flyktningkrisen” med utgangspunkt i bøkene skrevet av panelets deltakere. Samtalen ble ledet av forfatter og kommunikasjonsrådgiver Katrine Sele, og deltakerne var journalist og filmskaper Guillermo Abril og fotograf Carlos Spottorno – forfatterne av La Grieta (2015), og folkerettsjurist og forfatter Vigdis Vevstad som har skrevet Hva er en flyktning (2015).

Diskusjonen berørte spørsmål om flyktninger og den europeiske identiteten, hvorvidt dagens Europa defineres av kristendommen når det er menneskerettigheter som mange mener er det viktigste, om juridiske utfordringer, Europas forpliktelser og grenser.

På Europas grenser

Guillermo Abril og Carlos Spottorno reiste til mange av de stedene der “migranter” krysser grenser. På grensen mellom Spania og Marokko fant de ut hvor vanskelig det er å klatre eller hoppe over en vegg med piggtråd, og hvordan mennesker lever mens de forbereder seg. De blir ofte skadet mens de forsøker å hoppe, og legehjelp er uaktuelt. Hva er det som driver disse menneskene til deres desperate forsøk?

“Oil is moving across the borders, but not people. These contradictions are in the root of the crisis”, sa Guillermo Abril.

Grenser tjener en hensikt, men er de helt nødvendige? Kunne vi leve uten tryggheten og sikkerheten de gir oss? Og hva hvis vi befant oss på den andre siden?

Guillermo og Carlos fikk oppleve hvordan det føles å krysse en grense mens man frykter myndighetene, og det føltes helt fjernt for dem som var vant med et pass som åpner alle dører. Millioner av mennesker opplever utfordringer og problemer når de ønsker å reise, flytte eller når de må flykte. Er det en rettighet for oss å bo hvor vi vil, eller reise hvor vi vil?

Bør det være en rettighet?

Krisen og sprekker

Europas reaksjoner på flyktningkrisen var ikke gode nok, ifølge Vigdis Vevstad.

” What is the crisis is the way Europe has handled it also. Europe has legislation, we have institutions, they just didn’t manage to handle it, I think.”

I tillegg til det har flyktningkrisen ført til sprekker mellom sør og nord, øst og vest innen selve EU. Carlos fortalte at ulike europeiske land forholder seg ulikt til flyktningkrisen. Noen land er vant til presset på deres grenser, mens andre opplevde det for første gang i 2015. Noen land lover å ta imot en del flyktninger, mens andre ikke vil det.

“There are cracks everywhere. This is how EU changed dramatically”, sa Carlos.

Hva er en flyktning?

Mange bruker begrepet “flyktning” uten å være klar over hva det innebærer, og uten å tenke på de europeiske konvensjonene som forplikter EU-land til å hjelpe dem som har behov for beskyttelse. Carlos sa at krisen utløste en følelse av frykt for invasjon, og denne følelsen førte til politiske reaksjoner som vi alle så. Vigdis Vevstad mente at alle menneskerettigheter gjelder for alle mennesker, men ikke alle har en rett til å komme til Europa.

“All human beings, all migrants…human rights apply (to them), and all should be treated, you know, their life and dignity should be protected but not all migrants have a right to actually come.”

Hun sa videre at det er Europas oppgave å finne ut hvem som har rett til beskyttelse, og gi denne beskyttelsen til dem.

Diskusjonen var ikke helt ferdig da den tilmålte tiden løp ut. Allikevel fikk deltakerne dele sine synspunkter med publikum og hverandre, og de var til en stor grad enige i at krisen ble dårlig håndtert av EU, og at den fortsatt håndteres dårlig. Grenseproblemet blir skjøvet ut fra Europa over til Tyrkia og Afrika. Det som trengs er en ærlig diskusjon om både årsaker til og selve situasjonen, samt en løsning basert på medfølelse og våre plikter.

av Tijana Przulj

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*