Onsdag den 25. april ble Krohnhagen kafé og veksthus gjestet av Kari Witzøe, daglig leder for distriktskontoret til Selvhjelp Norge for Hordaland, Sogn og Fjordane. Hun holdt et kurs i organisering av selvhjelpsgrupper for ca. 20 deltakere, organisert av Selvhjelp Norge og Batteriet Vest ved Kirkens Bymisjon i Bergen.
Med entusiasme og engasjement fortalte Kari om hva selvhjelpsgrupper innebærer og hvordan man skal gå frem med å organisere og lede en slik gruppe. Spesielt fokus ble satt på prinsipper for samtale og viktigheten av å lytte – til andre når de snakker, og til seg selv når man skal formulere egne erfaringer og lære fra dem. Innimellom ble det gjennomført viktige øvelser, og kurset ble avsluttet med å dele ut diplomer til deltakerne.
Bergen Sphere hadde lyst til å finne ut mer om Kari, Selvhjelp Norge og selvhjelpsgrupper, så vi ba henne svare på noen spørsmål vi hadde.
Hvor lenge har du jobbet for Selvhjelp Norge? Har du lyst til å fortelle oss litt om din faglige bakgrunn?
– Jeg har nå jobbet i godt over fire år for stiftelsen Norsk selvhjelpsforum. Det er de som driver kompetansesenteret Selvhjelp Norge. Jeg er sosionom av utdanning, og har tidligere jobbet med mange tema innen sosialt arbeid. Jeg har blant annet jobbet mye med asylsøkere og flyktninger, både på asylmottak og i kommunen.
I videreutdanningen har temaene mestring og myndiggjøring og faget sosiologi vært interessante for meg. Et veldig interessant spørsmål er balansegangen mellom hjelp og selvhjelp i vanskelige livssituasjoner. Alle mennesker har ressurser med seg og i seg, som er nyttige og viktige i slike prosesser. Vi mennesker har alle med oss erfaringer, kunnskap og egenskaper som vi kan mobilisere når vi opplever problemer.”
Hva er det du liker best ved denne jobben?
– Jeg liker naturligvis at temaet engasjerer meg, og at det er nyttig for oss alle, som mennesker. Det er et slags sosialt entreprenørskap å finne fram til de mennesker og miljøer og de offentlige instanser som vi bør ha kontakt med, og oppnå et samarbeid med. Det å få dem til å informere videre og legge til rette for at selvhjelp blir tatt i bruk, er ofte en spennende, og noen ganger en vanskelig oppgave.”
Finnes det noen anekdote fra jobben som du har lyst/mulighet til å fortelle oss?
-Jeg hadde jobbet en stund for at en frisklivssentral skulle forstå hva selvorganisert selvhjelp handler om, og hvordan de kan informere og legge til rette for selvhjelpsgrupper i etterkant av sine kurs. Vi hadde noen møter og samtaler om temaet, uten at noe videre skjedde. Flere måneder seinere hadde jeg et innlegg om selvhjelp på en interkommunal fagdag, der de også deltok. Etter innlegget, kom lederen bort til meg og sa: ‘Nå forstår jeg hva du har snakket om i møtene våre, og hvordan det kan være nyttig hos oss’.
Selvhjelp forklares best når vi også bruker gode og beskrivende eksempler. Verktøyene forstås best når du prøver å bruke dem selv, i virkelige situasjoner. Jeg hadde ikke klart å formidle det sånn at hun og de forsto det, og kunne se nytten i det. Så der sto jeg og dro meg selv i håret og tvilte på min evne til å informere og formidle. Siden har jeg opplevd dette flere ganger og har sluttet å dra meg i håret. Kanskje har jeg også blitt en bedre formidler etter hvert. Kanskje ting bare tar tid.”
Hvordan er en typisk dag på distriktskontoret?
– En typisk dag finnes kanskje ikke, men ofte er det slik at vi har kontakt med de vi samarbeider med, og forbereder kanskje et kurs om selvhjelp for en organisasjon, eller et innlegg på en konferanse. Mange dager er jeg på reisefot, på møter med andre, i Sogn og Fjordane eller her i Hordaland. Vi kan for eksempel lære opp igangsettere av grupper, eller de som skal informere andre om selvhjelp.
Distriktskontorer har som oppgave å bl.a. «være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører, og gjennom dette bygge nettverk». (Nasjonal plan for selvhjelp) Hvem er de lokale aktørene i Bergen? Hvordan ser nettverket ut?
-Her i Hordaland har distriktskontoret etablert og koordinerer et åpent nettverk for folk som er engasjert i selvhjelpsarbeid, og som ønsker å dele erfaringer med andre aktive, lære av hverandre. Oftest har vi et bestemt tema på dagsorden, og deretter samtaler ut fra deltakernes ønsker og behov. Dette selvhjelpsnettverket møtes en gang i halvåret, neste møte er i juni 2018. I Hordalands nettverk møter representanter fra selvhjelpsgrupper, igangsettere av grupper og representanter fra ulike frivillige organisasjoner der de har, eller ønsker å starte selvhjelpsgrupper og mange ulike offentlige instanser.
I hvilken grad er Nasjonal plan for selvhjelp oppfylt per i dag, særlig med tanke på distriktskontorets arbeid i Hordaland?
-I dag vil jeg si at det begynner å bli mange i offentlige instanser, og mange i frivillige organisasjoner som kjenner oss og det temaet vi arbeider med. Det er også ganske mange etter hvert som har erfaring med å delta i selvhjelpsgrupper, og som har lært verktøyene og bruker noen av dem i egen hverdag.
Det har å gjøre med arbeidet som vi i Selvhjelp Norge har gjort, og ikke minst Helsedirektoratet, som innarbeider temaet i offentlige dokumenter, planer og veiledere, og det bidrar til at muligheten blir stadig mer kjent. Samtidig er det noe i samfunnet vi lever i, som gjør temaet relevant – det er begynt å bli vanligere i offentlige tjenester å tenke at behandling og profesjonell hjelp alene ikke er nok. De innser at folks egne erfaringer, folks kunnskap om egen situasjon og at folk mobiliserer selv, også er viktig i det å håndtere konsekvenser av sykdom og andre typer livsproblem.
Gradvis innarbeides dette temaet inn på ulike områder der det er relevant; og blir et supplement til offentlige velferdstiltak, noe folk kan ta i bruk der de bor og når de trenger det, i tillegg til de nødvendige tjenestene fra det offentlige.
Hvor viktig er frivillig arbeid for oppnåelse av Selvhjelp Norge sine mål?
– Frivillige organisasjoner er en viktig brikke i samfunnet, og i det arbeidet med å nå visjonen i Nasjonal plan for selvhjelp, det at ‘alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og skal kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår.
Frivillige organisasjoner er viktige som informatører, pådrivere og tilretteleggere for selvhjelp overfor sine medlemmer. Selvhjelp Norge kan lære opp de av medlemmene som ønsker å lære om selvhjelp, slik at de kan bli en ressurs på dette i sine organisasjoner. Et eksempel er en nylig avtale med Røde Kors Oslo, om å lære opp et gitt antall selvhjelpsfasilitatorer hos dem. Gradvis kommer kunnskapen og ferdighetene til å bli en del av de ressursene som Røde Kors Oslo besitter, til beste for frivillige og de som bruker Røde Kors sine tilbud.
Selvhjelp Norge har kommet et stykke på vei med sine mål. Men det å nå deres visjon er et langsiktig arbeid. En ting er vi i Bergen Sphere sikre på, og det er at deltakerne på kurset vi var med på fikk med seg det aller viktigste ved organisering av selvhjelpsgrupper, og dette kommer de til å ha nytte av.
Av Tijana Przulj
Leave a Reply