Folk har det ofte travelt og tar ikke tid til å bli kjent med hverandre. Når man møter en fremmede og lar forutinntatte holdninger styre, kan kanskje personen virke mer skremmende enn det som faktisk er tilfellet, og møtet kan preges av ubehageligheter for den ene eller den andre.
Fremmedfrykt betegner avsky, angst eller fobi for alt som er fremmed, utenlandsk eller annerledes enn det kjente. Fremmedfrykt blir også definert som fordommer overfor et menneske eller en gruppe mennesker på etnisk eller rasemessig grunnlag. I vår travle hverdager, møter vi mange mennesker, mennesker vi kjenner og mennesker vi ikke kjenner. Mennesker som ser annerledes ut enn oss selv, og uten å tenke over det danner vi oss bilder i våre hoder om hvordan vi tror disse menneskene er på bakgrunn av deres etnisitet, religiøse tilhørighet eller seksuelle legning, og dermed lager vi fordommer.
De flest har opplevd enten å bli dømt eller dømme andre ene og alene basert på et førsteinntrykk. Det kan til og med skje før en samtale er kommet i gang. Vi har sikkert alle opplevd å dømme andre ut fra hvilke klær eller frisyre de har, ja rett og slett ut fra hvordan de ser ut. Men førsteinntrykket kan ofte være meget villedende, og vi mennesker har så mange flere lag enn det vi ene og alene kan fange opp med et øyekast.
Når vi treffer et nytt menneske har vi begrenset med informasjon til å kunne danne oss et bilde av hvem denne personen er. Da bruker vi gjerne våre og andres tidligere erfaringer til å fylle de kunnskapshullene vi har. Dette slår ofte helt feilt ut. Man risikerer å bli satt i bås før man en gang får en sjanse til å vise hvem man er. Det er ikke uvanlig for innvandrere å bli oppsøkt på gaten på kveldstid med spørsmål om de selger stoff, for eksempel. Og vi har alle lest vitnesbyrd om ubehagelige episoder en del afrikanske kvinner har opplevd en lørdags kveld der de blir oppsøkt på gaten i den tro at de selger sex. Det som kunne vært en kjekk kveld med gode venner kan fort bli en kraftig nedtur og svært ubehagelig.
Det er både feil og farlig å generalisere. Det finnes mange utsagn om forskjellige grupper som ikke stemmer med virkeligheten. Det finnes noen som ødelegger for andre og nøkkelen for å bekjempe frykten for det ukjente er å bli kjent med hverandre. For når folk begynner å bli kjent med hverandre, innser vi at vi faktisk er mer like enn vi tror. Vi har ting til felles uansett hvor vi kommer fra. Vi har alle samme grunnleggende følelser og veldig mange like verdier. Vi ser kanskje på samme tv-serier, filmer eller liker samme klær, musikk eller idrett.
Det er selvfølgelig en utfordring at ikke alle har gode intensjoner og at det finnes de der ute man skal passe seg for. Det er like viktig at man ikke blir for naive som at man skjærer alle over én kam. Man må søke å finne en balanse der man gjerne kan ha en sunn skepsis, men likefullt behandle de man møter med respekt. Ordet respekt betyr «å se om igjen». Vi må våge å se om igjen. Vi må se om igjen på oss selv. På våre handlinger. Se om igjen på vår evne til å respektere andre, til å lytte, til å forstå og til å hjelpe. Vi må begynne med de som bor nær oss og som vi møter til daglig, vår familie, naboer, kollegaer osv.
“Speak to everyone in the same way, whether he is the garbage man or the president of the university. – Albert Einstein”
Nabodagen som inkluderende verktøy
Dagens samfunn beveger seg raskere og mennesker blir revet vekk fra hverandre på grunn av teknologien og travle hverdager. Folk flytter, skifter jobb og bolig, noe som gjør det vanskeligere for mange å få en følelse av tilhørighet i lokalsamfunnet. Nye bekjentskaper må skapes og det kan være vanskelig for mange. I kollektivistiske samfunn der mange innvandrere i Norge hører til er felleskap en sosial kapital og viktig verdi. Å flytte inn i et nabolag der man ikke kjenner sine naboer og ikke har en følelse av tilhørighet kan være tungt. Følelsen av ensomheten kan bli forsterket og man kan lett bli isolert.
Innvandrere i Bergen er bosatt på forskjellige steder og bor i ulike typer boliger. Noen har sine egne leiligheter eller hus, men en stor andel bor i kommunale boliger. Der er følelsen av felleskapet sterkt, da det ofte bor mange fra sammen etniske grupper og som har en tradisjon om naboskap.
Siste uken i mai arrangeres hvert år Den europeiske nabodagen. Konseptet for nabodagen er å skape trygghet i nabolaget gjennom å bli kjent med hverandre.
Etat for Boligforvaltning (EBF) har en tradisjon å arrangere også nabodagen for beboere i kommunale boliger. I følge Anne Line Grimen som er bomiljøplanlegger i EBF, er nabodagen en inspirerende måte å samle et nabolag slik at beboere kan bli bedre kjent med hverandre. Hun hevder at usikkerhet og skepsis kan byttes ut med en følelse av å høre til i eget nabolag. EBF vil bidra til sosialt bærekraftige lokalsamfunn der alle innbyggerne har mulighet til å utfolde seg og ta del i et fellesskap. På denne måten vil tradisjonen om naboskapet opprettholdes og følelsen av tilhørighet i lokalsamfunnet forsterkes. Relasjoner på tvers av kulturer og etnisk tilhørighet vil bygges og naboer vil bli bedre kjent med hverandre.
Utfordrer Bergenser og resten av Norge til å bli kjent med naboer
Bergens Verden mener at det å dømme folk før man har snakket med dem kan skape fordommer som på sikt vil føre til konflikt og usikkerhet i samfunnet. Vi vil utfordre alle bergensere og resten av den norske befolkningen til å gi en ekstra innsats og bli kjent med minst to naboer på nabodagen den 28.05.2015 eller i løpet av denne uken. Det er mange måter å feire nabodagen på. Du kan for eksempel invitere naboen din til en kopp kaffe eller du kan si hei, slå av en prat i heisen, gangen eller på busstoppet.
Måten vi møter hverandre på er med på å forsterke eller avkrefte fordommer. Dalai Lama velger følgende tilnærming:
”Når jeg møter nye mennesker, forsøker jeg alltid å møte dem med utgangspunkt i det mest basale, i det som vi har felles. Vi har alle en fysisk kropp, et sinn og følelser. Vi er alle født på samme måte, og vi skal alle dø. Vi ønsker alle et lykkelig liv, og vi har ikke lyst til å lide. Når jeg ser på dem jeg møter, på denne måten, og ikke understreker forskjellene som faktisk er der, for eksempel at jeg selv er fra Tibet eller at jeg har en annen hudfarge, religion og kulturell bakgrunn enn dem, gir jeg meg selv mulighet til å møte den andre som om det var meg selv. Når jeg forholder meg til en fremmed på denne måten, opplever jeg at det blir mye lettere for oss å kommunisere og utveksle tanker”. en annen hudfarge, religion og kulturell bakgrunn enn dem, gir jeg meg selv mulighet til å møte den andre som om det var meg selv. Når jeg forholder meg til en fremmed på denne måten, opplever jeg at det blir mye lettere for oss å kommunisere og utveksle tanker”
La oss alle bli kjent med hverandre og bidra til en bedre verden der vi heller fokuserer på våre likheter enn våre forskjeller. La oss møte hverandre som likeverdige mennesker med behov for å bli sett, hørt, respektert og elsket!
Bergens Verden oppfordrer til en konkurranse om” Den beste naboen 2015”. Folk kan sende bilder med beskrivelse til post@bergensverden.no og vinneren av den beste naboen 2015 får en flott tegning som premie.
Av
Francine M. Jensen og Dora Loro Poni
Leave a Reply