Å vokse opp i Norge med flerkultturell bakgrunn er ikke alltid enkelt. På den ene siden har man sin hjemmekultur og den andre siden den norske majoritetskulturen. Dette skaper utfordringer og konflikter som gjerne er ukjent for andre jevnaldrende eller voksne også for den saks skyld.
Har du hørt ungdommer som klager hele tiden over at foreldrene er slitsomme? Har du også kanskje hørt foreldre som klager over at det er vanskelig å oppdra barn i Norge eller barn har blitt for norske?
Foreldre kommer til Norge med forventninger om hvordan barn bør oppføre seg. De har allerede kunnskap fra hvordan de vokst opp i sitt hjemmeland. De har sin oppfatning av hva en snill pike eller snill gutt er. Det stemmer ikke alltid like godt overens med den moderne vestlige ungdomskulturen. Dette kan gi grobunn for frustrasjon hos de voksne, men også for barna som gjerne bare befinner seg i en integreringsprosess inn i det norske samfunnet.
– Jeg begynte å miste meg selv etter ungdomskolen. Det var på denne tiden jeg forstod at jeg ikke var norske og heller ikke Liberiansk, sier jente 19.
Jente (19) forteller at hun begynte å føle på denne måten på grunn av diverse kommentarer hun fikk fra norske venninner og hjemme. Det kunne være uskyldige kommentar om hårfrisyre, hudfarge, hvor man kommer fra eller at man har blitt for norsk.
Mange grunner til å leve dobbeltliv
Noen velger å takle problemet med å leve to liv. Ett når de er hjemme og ett annet når de er ute. For eksempel, noen jenter må bytte fra vanlige klær med tradisjonelle klær når de kommer hjem for å imøtekomme foreldrenes forventinger og krav. Noen må også lyve om aktiviteter de skal gjøre med venner eller hvor de skal.
– Mine foreldre er veldig tradisjonelle og konservative. For å ikke skape konflikter hjemme, lever vi to liv. Ett når vi er hjemme og ett når vi er ute, sier en jente (19).
Anja Bredal som har forsket på etniske minoriteter, kjønn og generasjon ved Instituttet for Samfunnsforskning mener at jenter med minoritetsbakgrunn som lever dobbeltliv er velkjent fra flere studier og at konsekvensene kan bli dramatiske.
Bredal sier at det er mange grunner til å leve dobbeltliv. For eksempel at de ønsker å gjøre ting som foreldrene ikke tillater og skjuler det fordi de ikke vil gjøre foreldre sinte eller skape konflikter.
En gruppe ungdommer med store muligheter og mange utfordringer
Kjell Østby som er en av gründerne av FLEXid (står for fleksibel identitet) mener at ungdommer med minoritetsbakgrunn har mange ressurser og store muligheter, samtidig som de og møter mange utfordringer. Det viktigste er at unge krysskulturelle får tro på seg selv, sier han bestemt. Mange trenger hjelp til å se hvordan de kan leve godt med flere tilhørigheter, og likevel ha en hel identitet som rommer deres verdener. I det som de møter av utfordringer, både i seg selv og i møte med andre, kan de få redskaper til å takle dem på en god måte – en måte som gjør dem sterkere og tryggere.
– Jeg håper at flere og flere kan oppleve at de virkelig har ressurser og erfaringer som er nyttige og viktige.
Østby påpeker også at det er viktig at majoritetsbefolkningen ser ressursene hos krysskulturelle mennesker og anerkjenner dem.
Flexid er et kurs rettet mot ungdommer med krysskulturell oppvekst. Formålet med kurset er å oppmuntre ungdommene til å se mulighetene med flere kulturer med fokus på identitet, ferdigheter og utfordringer. Kurset drives i dag i mange kommuner i Norge. For mer informasjon www.flexid.no og https://www.facebook.com/FLEXidNorge
For interesserte anbefales også http://tckid.com
Av
Francine M. Jensen
Leave a Reply